Produkter, løsninger og mennesker

Nettstedet handler om tema som usability, strategi, datainnsamling, brukertesting, brukeropplevelser- og involvering

Dette er et fagnettsted hvor teorier, tanker og erfaringer er samlet. Her kan du lese om hvorfor det er nyttig å vite noe om mottaker, hvorfor avsender bør ha klare mål med sin kommunikasjon, hvordan man utfører en brukertest eller et målgruppeintervju og hvordan man kan lykkes med å utvikle relevante og nyttige løsninger eller produkter.

Jarle Tronerud, 16. februar 2011

—–

Usability, brukervennlighet og testing – Begrepsforvirring?

En kan fort bli forvirret av de norske begrepene innen usability, user experience, user testing og usability testing.

Flere har spurt hva som er forskjellen på en usabilitytest og en brukertest. Andre lurer på hvordan man tester funksjonene og brukervennlighet, mens andre er opptatt av selve brukeropplevelsene. Det er fullt mulig å lage siloer, men har det noen hensikt?

Tidligere var det større skille og en usabilitytest handlet om brukervennligheten. Det var da vi skulle måle om brukeren fant “bestill-knappen” eller kunne gjøre andre praktiske oppgaver. Skulle vi finne ut mer byttet vi metode til intervju.

I dag tillater vi oss å tenke sosiologi og etnografi. Vi er mer nyskjerrige og ønsker så mye informasjon som mulig fra respondenten. Tradisjonelle brukertester inneholder derfor ofte en miks av brukervennlighetstesting og relevanstesting.

—–

Hva er brukervennlig?

De fleste vil si at et produkt eller en løsning som er enkel for en person å bruke er brukervennlig. Det er riktig, men brukervennlighet kan være mye mer enn det.

Når vi foretar en vurdering av brukervennlighet ser vi også på hvordan ting henger sammen og hvordan man kan manøvrere seg rundt på en intuitiv måte (navigasjon/ interaksjonsdesign). Videre ser vi på innhold, beskrivelser, overskrifter og logikken i dette (informasjonsarkitektur og innholdsstrategi). I forhold til universell tilgjengelighet er det viktig med en vurdering av font, størrelse, farger og kontraster, bildebruk og illustrasjoner og mye annet. En brukervennlig løsning bør oppleves som ergonomisk og ha hjelpefunksjoner dersom brukeren trenger assistanse. Grafiske elementer som ikoner, symboler, piler, knapper, linker og så videre må være forståelige.

Utgangspunktet for god brukervennlighet kan knyttes til relevans og behov. Det kan også være smart å huske på gode gamle “less is more”.

—–

Finn ut hva som er relevant for sluttbruker

Hvordan kan man lage et produkt, en tjeneste eller en løsning hvis man ikke vet hva målgruppen har behov for eller finner relevant? Med mindre en er tankeleser må en snakke med målgruppen for å få denne informasjonen.

For å lage en løsning så bra som mulig er det viktig at du finner ut hva som er relevant for målgruppen og hva slags informasjon og innhold målgruppen har behov for. Dette gjør du ved å involvere målgruppen på et tidlig tidspunkt. Ingenting er dyrere enn lansere et produkt det ikke finnes en målgruppe eller kjøpergruppe for. Jo mer du vet om målgruppen jo større mulighet er det for at målgruppen vil adoptere ditt produkt når det lanseres.

—–

Brukertest = prøvekjøring av bil eller visning av bolig

Det er kanskje ikke helt riktig å sammenligne en brukertesting med en prøvekjøring av en bilmodell du er interessert i å kjøpe. Likevel er det likhetstrekk med både prøvekjøring og visning av bolig, eller en date med en potensiell kjæreste for den saks skyld. Det handler om å tilegne seg nok informasjon og om å analysere sine egne følelser. Møter huset dine behov, gir bilen tilfredsstillende kjøreglede, er damen eller mannen på date en potensiell “keeper”?

—–

Hvordan ser verden ut?

Hvordan kan vi skaffe oss kunnskap om virkeligheten? Hvordan kan vi samle inn informasjon og data om virkeligheten? Empiriske undersøkelser handler om å tilegne seg ny kunnskap.

Her får du et knippe med verktøy som kan hjelpe deg med å innhente riktig og nyttig kunnskap. Dermed kan du starte utvikling av produkter og tjenester uten bind for øynene. Det viktigste er kanskje observasjon. Du bør observere og analysere verden eller den delen av verden som er relevant for deg.

—–

Hvem vet hva jeg har behov for?

Kan undersøkelser og intervjuer avdekke alt? Nei, da hadde det ikke vært rom for spreke innovative løsninger og ting som strekker komfortsoner. Målgruppeintervjuer, analyser og brukertester kan ikke brukes til alt i verden. I lys av Steve Jobs’ bortgang var det mye skriverier om Apple’s evne til å lansere produkter kundene ikke visste de ville ha. Før en kaster seg på en mer abstrakt produktutvikling må en huske at Jobs var et geni. Få malere har klart å kopiere Leonardo da Vinci.

Vi skal ikke spørre målgruppen om absolutt alt. Spørsmål som går i retning “hva har du behov for og hva er relevant for deg” må alltid ses i sammenheng med hva man ønsker å oppnå. Er målet å være nyskapende kan man trekke inn brukerne mye senere i designprosessen. Alt bør likevel brukertestes i en eller annen form i en eller annen sammenheng.

Det er stor stas når det lanseres produkter jeg ikke visste jeg trengte. Jeg blir glad når produktene fungere, men jeg blir irritert når de ikke gjør det.

Jeg vet hva jeg har behov for akkurat nå, men jeg vet ikke hva jeg har behov for i morgen. Det får noen innovative og smarte hoder finne ut og teste ut.

—–

Kan jeg brukerteste en IT-løsning jeg vet er lite brukervennlig?

Ja, du kan teste det meste. En fordel ved å brukerteste en ferdigutviklet, lite brukervennlig løsning er at du kan finne ut hvor du bør legge listen for opplæring og brukeroppfølging.

Noen IT-verktøy er det ikke så enkle å gjøre brukervennlige. Av ulike årsaker er interaksjonsdesign, layout eller noe annet laget slik at brukerne ikke klarer å bruke løsningen på en god nok måte. En runde med brukertesting kan fortelle hvor skoen trykker og hva opplæring bør konsentreres rundt. Det kan finnes tilfeller hvor det er gunstigere å lage en brukervennlig veiledning eller opplæringspakke enn å redesigne løsningen.

—–

Kvalitative kontra kvantitative data

Kjenner du forskjellen på kvalitative kontra kvantitative data? For utenforstående kan innsamling av data ofte knyttes opp mot spørreundersøkelser. Spørreundersøkelser er gode til sitt bruk, men ikke til alt. For å gjøre forskjellen mellom kvalitative- og kvantitive data klarere kan vi si at kvantitet = talldata, mens kvalitet = face to face.

De to formene kan med fordel utfylle hverandre. I en online spørreundersøkelse for en bedrifts intranett kan flertallet svare at det er for mye nyheter på intranett. Når vi følger dette opp med (kvalitative) intervjuer kommer det fram at de ansatte synes det er for mye generelle nyheter, men alt for lite bransjenyheter og andre relevante saker. Oppsummert vil de samme personene som svarte at det var for mye nyheter ha flere nyheter.

En (kvalitativ) spørreundersøkelse kan brukes til å måle trender som et resultat av et knippe intervjuer elle brukertester. Etter fem intervjuer med studenter på et universitet viser tendensen at studenter er interessert i å få et debattforum eller tilsvarende i tilknytning til universitetets intranettløning. Dette følges opp ved å sende ut en online spørreundersøkelse til hundre studenter. Resultatet av spørreundersøkelsen avkrefter at studenter er klar for debattforum.

Utforming av spørsmål og hvilken rekkefølge spørsmålene stilles er alltid en utfordring. Skal du designe en spørreundersøkelse må du i tillegg ta hensyn til svaralternativene. Det holder ikke med god spørsmål hvis ikke svaralternativene holder mål. Det viktigste er kanskje at svaralternativene er utfyllende, eller rettere sagt at respondenten opplever at svaralternativene er utfyllende. Det er veldig irriterende og meningsløst hvis respondenten ikke finner et svaralternativ som passer spørsmålet. Vi kan i utgangspunktet da si at spørsmålet og kanskje undersøkelsen ikke er gyldig. Vil du vite mer om design av spørreskjema?

—–

For å komme i gang med brukertesting – gå til “Brukertesting fra A-Å”