Målgruppeinvolvering og relevanstesting

Brukertesting er kvalitetssikring

Brukertest av offline inspeksjonsløsning for Sjøfartsdirektoratet
Brukertest av offline inspeksjonsløsning for Sjøfartsdirektoratet

Vi involverer målgruppen for å sikre at løsninger og produkter er relevante, intuitive og gir verdi.

I gamledager testet vi at brukervennligheten var akseptabel, men i dag skal god brukervennlighet være standard. Målgruppens forventninger til brukervennlighet er mye høyere i dag enn i går.

Vi er ikke bare interessert i om målgruppen klarer å bruke prototypen eller løsningen vi har laget, vi er også meget interessert i å finne ut om målgruppen ser for seg å adoptere løsningen.

For å sikre at adopsjon er mulig, bør vi involvere målgruppen fra prosjektstart til etter lansering:

  1. Intervju med målguppen for å finne ut hva som gir verdi
  2. Utvikle konseptbeskrivelse
  3. Relevansteste konseptbeskrivelsen på målgruppen
  4. Utvikle informasjonsarkitektur
  5. Behovsteste at målgruppen opplever innholdarkitekturen som relevant
  6. Utvikle prototyper
  7. Usabilityteste at målgruppen finner prototypene relevante og intuitive
  8. Kode løsningen
  9. Kvalitetsteste at de ferdige delene svarer til forventningene
  10. Før utrulling, teste at løsningen gir mening før den lanseres.

Det siste året har vi foretatt en del kombinasjonstester. En kombinasjonstest består av brukertest og softwaretest. De samme respondentene tester om de finner knappen, forstår hva den skal gjøre, og finner ut om den faktisk fungerer som forventet.

Det er andre krav til dokumentasjon ved softwaretesting, men dette lar seg likevel enkelt gjøre sammen med analyse og dokumentasjon av brukertesten.

Planlegging av brukertest

Hva skal brukertesten svare på?
Hva skal brukertesten svare på?

Planlegging av brukertester er noe en del synes er vanskelig, men det trenger ikke være en stressfaktor hvis du fokuserer på hva du faktisk ønsker å undersøke. Dersom du har et mål med undersøkelsen (noe alle definitivt bør ha), kommer metodikk nesten av seg selv.

Før en brukertest starter må vi vite hva som skal testes. Det fornuftigste er å starte med en problemstilling og definere hva som er arbeidsspørsmålet. Uten dette er det for enkelt å kaste seg rett på en metode. Det er problemstillingen som bestemmer metoden, ikke motsatt.

Du må rekruttere respondenter til brukertestene. Her bør en i forkant ha en antakelse om hvor mange man ønsker å teste, men antallet kan justeres underveis som et direkte resultat av hva man finner ut. Respondentene bør speile målgruppen, og da forstår de fleste hvorfor det er viktig å ha kontroll på hvem som er målgruppen og hva de finner relevant og nyttig.

Når respondentene rekrutteres er det viktig å ta hensyn til lokasjon for brukertestene. Generelt sett bør brukertester og intervjuer foretas i miljø hvor respondentene er komfortable. Alle testledere bør strebe etter å skape et naturlig testmiljø for testpersonene.

Generelt er det smart å tenke metodetriangulering når du skal planlegge brukertester. I korte trekk betyr det at du finner de mest relevante metodene som i tillegg utfyller hverandre. Observasjoner kan gå samme med tenke-høyt-tester, og så videre. Triangulering handler altså om å velge mer enn en metode for å øke dataenes gyldighet.

Gjennomføring av brukertest

Målgruppens opplevelse av tid og mestring er viktigere enn stoppeklokken
Målgruppens opplevelse av tid og mestring er viktigere enn stoppeklokken

For noen år siden var det vanlig med stoppeklokke under brukertestene. Ikke minst ved akseptansetest av en ferdig IT-løsning som et nettsted, eller hjemmeside som alle sa den gang. I dag ser vi sjelden av det brukes tidtaking. Bransjefolk tar hensyn til ting som sosiologi og læring. Ikke minst bør brukertestere ha kjennskap til didaktikk. Uten grunnleggende didaktikkforståelse er det vanskelig å forstå hvorfor respondenter utfører oppgaver på forskjellig måte. Det som oppleves som en evighet for en respondent, kan virke effektivt og intuitivt for en annen. Da blir det meningsløst å sammenligne tider.

– hvorfor valgte du dette, hvordan opplevde du det, kunne dette vært gjort på en annen måte eller i hvilken grad…

Brukertest av offline inspeksjonsløsning for Sjøfartsdirektoratet
Brukertest av løsning for Sjøfartsdirektoratet

Brukertesting fra A til Å

Slik gjennomfører du en brukertest (PDF)

Metodevalg, kvalitativ undersøkelse

De forskjellige metodene for brukertesting dekker mange ulike behov. Vær klar over at metodene som benyttes i en undersøkelse, kan forme resultatet. Før du velger metode må du finne ut hva du skal teste – hva som er problemstillingen. Skal du gjøre en relevanstest bør du bruke en metode som gir respondenten mulighet til å snakke og deg selv mulighet til å stille spørsmål.

Tenke høyt brukertest legger opp til gode diskusjoner
Tenke høyt brukertest legger opp til gode diskusjoner

Det finnes en rekke online hjelpemidler, vektøy og metoder. Ole Gregersen tar for seg sine favoritter i dette korte klippet (YouTube). Før man overveier å bruke online metoder kan det være lurt å se på de klassiske metodene først. Så kan man eventuelt se etter digitale variasjoner av metoden i etterkant. Ikke glem fordelene med metodetriangulering hvor du krysser ulike metoder.

De vanligste brukertestmetodene:

A-B test:

Denne typen brukertest egner seg når du har behov for å sammenligne to løsninger. Det er viktig av løsningene er likeverdige og sammenlignbare.

“What A-B testing can do is to provide you with invaluable input which, taken together with your experience, professional judgment, and common sense, will make it easyer for you to choose wisely – and with greater confidence – between ‘a’ and ’b’.”
(Krug, Steve; Don’t make me think!, 2006, side 134-135).

Stikkprøve (Quick and dirty):

Hurtige og presise avklaringer er denne metodens styrke. Det meste kan testes på denne måten. Testleder kan for eksempel kontakte studenter i en kantine på et universitet eller stanse forbipasserende i korridoren til et stort selskap.

Tenke-høyt-test:

Denne formen for brukertest egner seg godt til kvalitative brukertester. En standard tenke-høyt-test varer inntil en time. Den starter med en introdel med avklaringer og løst snakk. Deretter følger en del med oppgaver som testpersonen skal løse. Mens oppgavene løses tenker testpersonen høyt og kommenterer hva han/ hun gjør. Etter oppgavene følger en refleksjonsdel.

Danske Sigchi har publisert Regler for standardtest af brugervenlighed som bør være nyttige for de fleste. “Dette dokument indeholder regler for god skik og brug ved test af brugervenlighed efter tænke højt metoden. Reglerne tager udgangspunkt i test af websteder, men kan let tilpasses andre former for IT-systemer.”

Observasjoner:

Observere er noe vi burde ta oss tid til oftere. Hvordan ser virkeligheten egentlig ut? Skru av datamaskinen og beveg deg ut. Observasjoner blir i praksis ofte bakt inn i andre tester, men observasjon kan like gjerne være en selvstendig metode. Hva som skal observeres og hvor lang tid det vil ta er helt avhengig av prosjekttypen. Vi kan for eksempel sitte i mange timer å observere adferd på en flyplass. Klarer de reisende å betjene innsjekkingsautomatene? Klarer de lese teksten på infoskjermene? Forstår de enkelt hvordan de kommer seg til riktig gate? Jobber du med innovasjoner har du mye å hente på å observere.

Eye tracking:

Eye tracking handler om å følge respondentens øyebevegelser. Dette kan fortelle oss noe om adferd og handlingsmønster på skjerm. Eye tracking brukes først og fremst når respondenten har spesielle behov. Det er for eksempel forsket mye på eye tracking og funksjonshemmede mennesker. Ta en titt på GazeGroup hvis du vil vite mer om denne delen av faget. GlazeGroup består blant annet av min gamle foreleser John Paulin Hansen som er en av få som har doktorgrad relatert til usability og eye tracking.

Ekspertvurdering – Heuristisk evaluering:

“Lytt til ekspertene” er det noen som sier. En heuristisk evaluering er en ekspertvurdering av for eksempel et nettsted. For at en slik analyse skal ha best mulig gyldighet kan den samme analysen foretas av flere eksperter. Fordelen og ulempen med en heuristisk evaluering av et nettsted er at du ikke involverer faktiske brukere, men eksperter som baserer sin evaluering på sin egen erfaring og kunnskap.

Enten du bruker de 10 standard heuristikkene eller bruker dine egne er det enkelte ting som bør være med. Her er en uformell oversikt:

  • Klar kommunikasjon fra systemet til brukeren – “Hva skjer her?”
  • Match mellom systemet og verden – “Hva mener du?”
  • Snakk samme språket som brukerne, bruk samme begrep – “Jeg er en astronaut”
  • Sørg for at brukerne forstår hva du vil kommunisere til dem
  • La brukerne oppleve at de har kontroll – “Ops, hva skjedde nå?”
  • Pass på at brukerne finner tilbake til start – “Jeg trenger en nødutgang”
  • Overhold standarder og konvensjoner – “Hei, det der kjenner jeg til”
  • Lag en naturlig arbeidsflyt gjennom hele løsningen
  • Ikke la brukerne gjøre feil. Forklar hva som kan skje – “Jeg er glad jeg ikke gjorde det”
  • Lag en intuitiv løsning hvor brukeren kjenner seg igjen og ikke må huske – “Hvordan var nå det igjen”
  • Tilpass løsningen til både nybegynnere og erfarne (fleksibiltet/ effektivitet) – “Jeg er en ekspert som trenger snarveier”
  • Velg pent og effektivt design med relevant informasjon – “Wow!”
  • Hvis brukeren gjør en feil, la feilen være enkel å forstå – “Jeg brakk blyantspissen”
  • Hjelpfunksjon og dokumentasjon – “Nå forstår jeg det”

Her kan du se en kort film som enkelt forklarer de 10 standard stegene som ofte brukes.

Spørreundersøkelser:

Spørreundersøkelser kan også brukes for å teste en løsning. Spørreundersøkelser gir oss i utgangspunktet bare kvantitative data, men stilles spørsmål og svaralternativer på en riktig måte kan dette gi god verdi. Det vanligste i dag er online spørreundersøkelser.

Felles for kvantitative data er at de gir oss tallgrunnlag som vi kan måle etter. Denne typen data brukes ofte når vi skal finne ut hvor stor andel av et utvalg som mener det samme.

Intervju:

Det finnes flere typer intervju. Et målgruppeanalyse-intervju er omfattende og har en varighet på inntil en time. Les mer under målgruppe.

Et crash-intervju har kort varighet. Denne typen intervju kan brukes for raske avklaringer og respondentene kan gjerne være del av en referansegruppe. Denne typen intervjuer passer blant annet i utviklingsprosjekter i IT-verden.

Kortsortering:

Kortsortering brukes mye og er nyttig i forhold til ting som innhold. Når et IT-prosjekt skal jobbe med innhold vil de som regel starte med innholdsarkitektur (IA). I en slik sammenheng brukes kortsortering som et verktøy for å kategorisere, prioritere og få kontroll.

Personas:

Personas er en metode helt på sidelinjen av usability. Den største svakheten er at du brukertester på fiktive mennesker på papir. Det fungerer nok i noen tilfeller, men i dag bør en heller snakke med levende mennesker enn en vegg. Det er for eksempel umulig å observere reaksjoner dersom en støtter seg til papirmennesker.

Hva koster en brukertest?

Brukertester varierer i tid og omfang. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med raske stikkprøver. Interaksjonsdesign krever litt mer tid i forhold til test. Grovt sett varer en brukertest mellom 10 minutter og 1 time. Vanligvis testes en og en person, men det er fullt mulig å brukerteste en duo. Ved brukertesting med to respondenter bør det settes av tid til felles refleksjon, noe som normalt oppleves som nyttig og konstruktivt.

En brukertest koster fra noen hundrelapper til mange titusen kroner. Det hele er styrt av målet. En enkel A/B-test kan gjøres av en utvikler eller prosjektleder. Det er ikke absolutt alt man trenger fagpersoner til. Noen ganger bør jobben gjøres mer grundig, spesielt hvis det er en stor grad av risiko eller et brennende ønske om verdiskaping. Den største risikoen er kanskje at sluttbruker ikke adopterer løsningen fordi den ikke oppleves som nyttig eller relevant. Dette gjelder ikke minst nettsted hvor besøkende kan kjøpe noe eller oppleve ting som igjen kan generere inntekt som avsender.

Det svarer seg å bruke 250 timer på brukertesting hvis resultatet er konstruktivt og kan bidra til økt tilfredshet, økt salg, økt oppmerksomhet, bedre merkevarebygging eller at målene faktisk nås.

Kvalitative kontra kvantitative data

Kjenner du forskjellen på kvalitative kontra kvantitative data? For utenforstående kan innsamling av data ofte knyttes opp mot spørreundersøkelser. Spørreundersøkelser er gode til sitt bruk, men ikke til alt. For å gjøre forskjellen mellom kvalitative- og kvantitive data klarere kan vi si at kvantitet = talldata, mens kvalitet = face to face.

De to formene kan med fordel utfylle hverandre. I en online spørreundersøkelse for en bedrifts intranett kan flertallet svare at det er for mye nyheter på intranett. Når vi følger dette opp med (kvalitative) intervjuer kommer det fram at de ansatte synes det er for mye generelle nyheter, men alt for lite bransjenyheter og andre relevante saker. Oppsummert vil de samme personene som svarte at det var for mye nyheter ha flere nyheter.

En (kvalitativ) spørreundersøkelse kan brukes til å måle trender som et resultat av et knippe intervjuer elle brukertester. Etter fem intervjuer med studenter på et universitet viser tendensen at studenter er interessert i å få et debattforum eller tilsvarende i tilknytning til universitetets intranettløsning. Dette følges opp ved å sende ut en online spørreundersøkelse til hundre studenter. Resultatet av spørreundersøkelsen avkrefter at studenter er klar for debattforum.

Utforming av spørsmål og hvilken rekkefølge spørsmålene stilles er alltid en utfordring. Skal du designe en spørreundersøkelse må du i tillegg ta hensyn til svaralternativene. Det holder ikke med god spørsmål hvis ikke svaralternativene holder mål. Det viktigste er kanskje at svaralternativene er utfyllende, eller rettere sagt at respondenten opplever at svaralternativene er utfyllende. Det er veldig irriterende og meningsløst hvis respondenten ikke finner et svaralternativ som passer spørsmålet. Vi kan i utgangspunktet da si at spørsmålet og kanskje undersøkelsen ikke er gyldig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *