Brukertesting fra A-Å

Komplett brukertest

”Testing reminds you, that not everyone thinks the way you do, knows what you know, uses the Web the way you do.” (Krug, Steve; Don’t make me think!, 2006, pp. 134)
”Testing reminds you, that not everyone thinks the way you do, knows what you know, uses the Web the way you do.” (Krug, Steve; Don’t make me think!, 2006, pp. 134)

1. Avsender – Start med avsenders mål (kjernevirksomhet) og gjør deg kjent med forhold rundt avsender.

1b. Avsenders prosjektmål – Dersom du jobber med et prosjekt kan det ha en annen målsetning enn avsenders forretningsmål. Kanskje fokusområde eller målgruppe er en ennen enn for kjernevirksomheten. Finn også ut om avsender har en markedsplan og en strategi som prosjektet skal være en del av

2. Målgruppen – Hvem er målgruppen? Det er to begrep som er viktige og som vil legge føringer for resten av prosjektet: Hva finner målgruppen relevant og hva slags innhold eller informasjon har de behov for.

2b. Målgruppesegmentering – Det er smart å segmentere målgruppen dersom det ikke er gjort på forhånd. En segment er lettere og nå enn en målgruppe som er “alle”. Det er nesten ingen avsendere som lykkes med og nå “alle” på en akseptabel måte.

Nå vet du hvem som skal kommunisere noe og hvem de skal kommunisere det til. Dersom du ikke vet nok om målgruppen er det på tide å vurdere en målgruppeanalyse. Denne vil gi svar på relevans, behov og andre ting som er verdifullt for og nå prosjektets mål.

3. Problemformulering – Hva er prosjektets hovedspørsmål? Hva er det vi vil finne ut?

3b. Oppgaver – Vi vet hva vi overordnet vil finne ut når vi har definert en problemstilling. Nå gjenstår det å utvikle oppgaver eller spørsmål som kan gi verdifulle svar på hovedspørsmålet. Du bør alltid definere oppgaver og spørsmål før du bestemmer metode. Årsaker er a metodevalg er helt avhengig av hva du vil finne ut.

4. Metodevalg – Når du vet hva du skal finne ut kan du utforske metoder og finne den metoden som egner seg best. Det trenger ikke være en (1) metode, men du bør velge en hovedmetode. Det er ofte smart å kombinere både kvalitative metoder med kvantitative metoder. Dette øker gyldigheten veldig mye.

5. Respondenter – Valg av respondeter bør gjøres med omhu. Respondentene i brukertesten bør speile virkeligheten. Sett sammen et knippe respondenter som er representative for målgruppen. Ta hensyn til kjønn, alder, lokasjon og andre ting som kan være avgjørende for resultatet. Forsøk å finne respondenter som representerer målgruppens forskjellige ressurser, kunnskap, erfaring og så videre.

6. Lokasjon – Det er viktig for resultatet at brukertester og intervjuer foregår i lokaler og miljø hvor testpersonene er komfortable. Det bør være et mål å brukerteste på en lokasjon som er så lik det stedet respondenten skal bruke løsningen på etter lansering. Tar du respondentene ut av sin naturlige setting vil dette kunne påvirke resultatet i stor grad. Skal du brukerteste en applikasjon som skal brukes av mekanikere på et flymotorverksted bør du ikke gjøre dette på et stille og komfortabelt kontor.

7. Testguide/ intervjuguide – Før brukertesten eller intervjuet starter må du lage en guide hvor du setter opp de viktigste punktene eller oppgavene som du ønsker svar på og kunnskap om. En intervjuguide er gjerne organisert etter tema, mens en testguide kan inneholde konkrete oppgaver og løse spørsmål.

8. Gjennomføring – Selve gjennomføringen er selvsagt det viktigste punktet. Det er en rekke hensyn en skal ta i forhold til selve brukertesten. Gjennomføring blir beskrevet under et eget punkt.

9. Oppsummering – Under testen blir det tatt notater, filmet, brukt lydopptak og sagt mye som skal huskes. Alt som er samlet inn av verdifull data må loggføres og oppsummeres før det går i glemmeboken. En hurtig oppsummering bør alltid gjøres umiddelbart etter brukertesten er gjennomført. For å sette det på spissen vil nyttig informasjon bli borte dersom man tar lunsj og oppsummerer etterpå.

Har du brukt en eller annen form for opptak bør du gå igjennom dette relativt kort tid etter testen. Gjennomgang av for eksempel film fra brukertesten tar nesten alltid mer tid enn du tror. Du trenger ikke filme hele testen, men det blir som regel til at opptaket blir startet når brukertesten starter. Har brukertesten en varighet på 45 minutter må du sette av minst 90 minutter til gjennomgang. Det har gjerne mye mer tid så vær obs på tidsforbruket. Sjekk ut Silverback for rask og mest mulig intuitiv opptak.

10. Analyse – Når dataene er oppsummert, gruppert og prioritert er det på tide med analyse. Noen velger å prioritere ned denne delen av brukertestløpet. Farene ved det er mange, ikke minst i forhold til reliabilitet og validitet. En god analyse er en god undersøkelse av de data vi har samlet inn. Denne delen handler om tolkning og det blir ikke gitt svar.

11. Resultat – Alle undersøkelser har et resultat. Resultatet skal svare på problemstillingen vi definerte i starten (punkt 3). Er analysen god blir ofte resultatet klart. I forhold til KPI er det i denne fasen vi kan sette tallene opp mot hverandre og måle verdi.

12. Overlevering – De fleste undersøkelser avsluttes med en rapport og en forklaring av resultatet. De fleste setter mer pris på en klar og tydelig ensides oppsummering enn en lang utredning. Presenter det mest relevante. Relevans er alltid en god suksessformel.

One Reply to “Brukertesting fra A-Å”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *