Metodevalg

Det er enkelt å velge metode når du vet hva du vil finne ut

De forskjellige metodene for brukertesting dekker mange ulike behov. Vær klar over at metodene som benyttes i en undersøkelse, kan forme resultatet. Før du velger metode må du finne ut hva du skal teste – hva som er problemstillingen. Skal du gjøre en relevanstest bør du bruke en metode som gir respondenten mulighet til å snakke og deg selv mulighet til å stille spørsmål.

Det finnes en rekke online hjelpemidler, vektøy og metoder. Ole Gregersen tar for seg sine favoritter i dette korte klippet (YouTube). Før man overveier å bruke online metoder kan det være lurt å se på de klassiske metodene først. Så kan man eventuelt se etter digitale variasjoner av metoden i etterkant. Ikke glem fordelene med metodetriangulering hvor du krysser ulike metoder.

Her får du en oversikt over de mest vanlige brukertestmetodene:

A-B test:

Denne typen brukertest egner seg når du har behov for å sammenligne to løsninger. Det er viktig av løsningene er likeverdige og sammenlignbare.

“What A-B testing can do is to provide you with invaluable input which, taken together with your experience, professional judgment, and common sense, will make it easyer for you to choose wisely – and with greater confidence – between ‘a’ and ’b’.”
(Krug, Steve; Don’t make me think!, 2006, side 134-135).

Stikkprøve (Quick and dirty):

Hurtige og presise avklaringer er denne metodens styrke. Det meste kan testes på denne måten. Testleder kan for eksempel kontakte studenter i en kantine på et universitet eller stanse forbipasserende i korridoren til et stort selskap.

Tenke-høyt-test:

Denne formen for brukertest egner seg godt til kvalitative brukertester. En standard tenke-høyt-test varer inntil en time. Den starter med en introdel med avklaringer og løst snakk. Deretter følger en del med oppgaver som testpersonen skal løse. Mens oppgavene løses tenker testpersonen høyt og kommenterer hva han/ hun gjør. Etter oppgavene følger en refleksjonsdel.

Danske Sigchi har publisert Regler for standardtest af brugervenlighed som bør være nyttige for de fleste. “Dette dokument indeholder regler for god skik og brug ved test af brugervenlighed efter tænke højt metoden. Reglerne tager udgangspunkt i test af websteder, men kan let tilpasses andre former for IT-systemer.”

Observasjoner:

Observere er noe vi burde ta oss tid til oftere. Hvordan ser virkeligheten egentlig ut? Skru av datamaskinen og beveg deg ut. Observasjoner blir i praksis ofte bakt inn i andre tester, men observasjon kan like gjerne være en selvstendig metode. Hva som skal observeres og hvor lang tid det vil ta er helt avhengig av prosjekttypen. Vi kan for eksempel sitte i mange timer å observere adferd på en flyplass. Klarer de reisende å betjene innsjekkingsautomatene? Klarer de lese teksten på infoskjermene? Forstår de enkelt hvordan de kommer seg til riktig gate? Jobber du med innovasjoner har du mye å hente på å observere.

Eye tracking:

Eye tracking handler om å følge respondentens øyebevegelser. Dette kan fortelle oss noe om adferd og handlingsmønster på skjerm. Eye tracking brukes først og fremst når respondenten har spesielle behov. Det er for eksempel forsket mye på eye tracking og funksjonshemmede mennesker. Ta en titt på GazeGroup hvis du vil vite mer om denne delen av faget. GlazeGroup består blant annet av min gamle foreleser John Paulin Hansen som er en av få som har doktorgrad relatert til usability og eye tracking.

Ekspertvurdering – Heuristisk evaluering:

“Lytt til ekspertene” er det noen som sier. En heuristisk evaluering er en ekspertvurdering av for eksempel et nettsted. For at en slik analyse skal ha best mulig gyldighet kan den samme analysen foretas av flere eksperter. Fordelen og ulempen med en heuristisk evaluering av et nettsted er at du ikke involverer faktiske brukere, men eksperter som baserer sin evaluering på sin egen erfaring og kunnskap.

Enten du bruker de 10 standard heuristikkene eller bruker dine egne er det enkelte ting som bør være med. Her er en uformell oversikt:

  • Klar kommunikasjon fra systemet til brukeren – “Hva skjer her?”
  • Match mellom systemet og verden – “Hva mener du?”
  • Snakk samme språket som brukerne, bruk samme begrep – “Jeg er en astronaut”
  • Sørg for at brukerne forstår hva du vil kommunisere til dem
  • La brukerne oppleve at de har kontroll – “Ops, hva skjedde nå?”
  • Pass på at brukerne finner tilbake til start – “Jeg trenger en nødutgang”
  • Overhold standarder og konvensjoner – “Hei, det der kjenner jeg til”
  • Lag en naturlig arbeidsflyt gjennom hele løsningen
  • Ikke la brukerne gjøre feil. Forklar hva som kan skje – “Jeg er glad jeg ikke gjorde det”
  • Lag en intuitiv løsning hvor brukeren kjenner seg igjen og ikke må huske – “Hvordan var nå det igjen”
  • Tilpass løsningen til både nybegynnere og erfarne (fleksibiltet/ effektivitet) – “Jeg er en ekspert som trenger snarveier”
  • Velg pent og effektivt design med relevant informasjon – “Wow!”
  • Hvis brukeren gjør en feil, la feilen være enkel å forstå – “Jeg brakk blyantspissen”
  • Hjelpfunksjon og dokumentasjon – “Nå forstår jeg det”

Her kan du se en kort film som enkelt forklarer de 10 standard stegene som ofte brukes.

Spørreundersøkelser:

Spørreundersøkelser kan også brukes for å teste en løsning. Spørreundersøkelser gir oss i utgangspunktet bare kvantitative data, men stilles spørsmål og svaralternativer på en riktig måte kan dette gi god verdi. Det vanligste i dag er online spørreundersøkelser.

Felles for kvantitative data er at de gir oss tallgrunnlag som vi kan måle etter. Denne typen data brukes ofte når vi skal finne ut hvor stor andel av et utvalg som mener det samme.

Intervju:

Det finnes flere typer intervju. Et målgruppeanalyse-intervju er omfattende og har en varighet på inntil en time. Les mer under målgruppe.

Et crash-intervju har kort varighet. Denne typen intervju kan brukes for raske avklaringer og respondentene kan gjerne være del av en referansegruppe. Denne typen intervjuer passer blant annet i utviklingsprosjekter i IT-verden.

Kortsortering:

Kortsortering brukes mye og er nyttig i forhold til ting som innhold. Når et IT-prosjekt skal jobbe med innhold vil de som regel starte med innholdsarkitektur (IA). I en slik sammenheng brukes kortsortering som et verktøy for å kategorisere, prioritere og få kontroll.

Personas:

Personas er en metode helt på sidelinjen av usability. Den største svakheten er at du brukertester på fiktive mennesker på papir. Det fungerer nok i noen tilfeller, men i dag bør en heller snakke med levende mennesker enn en vegg. Det er for eksempel umulig å observere reaksjoner dersom en støtter seg til papirmennesker.

[divider style=”gradient”]

Metodetriangulering handler om å velge mer enn en metode for å øke dataenes gyldighet. Dette er nærmere beskrevet et annet sted.

Se også denne eksterne oversikten over Usability Methods.

[divider style=”gradient”]

Sekundærdata:

Sekundærdata finnes som både kvalitative og kvantitative data. Sekundærdata er data som andre allerede har samlet inn. Ulempen er at de kanskje er samlet inn til et annet formål enn det du skal bruke dem til. Dermed er det ikke sikkert alle delene av for eksempel en rapport kan brukes som relevante kilder. Ikke bare skal kildene være relevante, de skal også være troverdige.

En årsak til at en ønsker å se på sekundærdata er å finne ut hvordan andre har tolket tema som tilsvarer dem du tar opp i ditt prosjekt. Informasjonen kan være pyntet på eller forvridd, men dette er ting du må ta stilling til under tolkningen av dataene.

En annen årsak til å innhente sekundærdata er at jeg ønsker å finne ut hva andre mennesker faktisk har sagt eller gjort. I rapporter er det ofte skrevet ned hva mennesker har sagt og i tillegg hva de har foretatt seg.

Troverdighet er nevnt, og dette er kanskje den største risikoen eller ulempen med sekundærdata. Som etnografer har vi oversikt og kontroll over innsamling av primærdata, men det er ikke tilfelle med sekundærdata.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *