En spørreundersøkelse er en kvantitativ metode for datainnsamling
- Det vil si at vi henter data som kan gi oss tall for å måle noe. Vi kan for eksempel måle hyppighet, frekvenser eller tendenser. Tendensene kan i utgangspunktet ikke bekreftes ved kun å bruke en kvantitativ undersøkelse.
Vær oppmerksom på en rekke elementer som kan true validiteten til en spørreundersøkelse. De største truslene er naturlig nok spørsmål og ikke minst svaralternativ. Det er veldig viktig at det designes riktige og komplette svaralternativ til alle spørsmålene.
Hva skjer hvis en testperson ikke finner et egnet svaralternativ under et spørsmål? Da vil vedkommende oppleve å svare feil. Det skal være relevante svaralternativ og det skal være mange nok svaralternativ. Det må være mulig å svare nøytralt. Et tips er å alltid bruke oddetall for svaralternativer som har til hensikt å måle noe. På en skala fra 1 til 5 er det mulig å være nøytral. Det er ikke mulig på en skala fra 1 til 6. Partall kan brukes hvis det er viktig at testpersonen tar stilling til noe. Da vil vi tvinge vedkommende til å svare noe annet enn nøytralt. Hvis dette er en utfordring bør en kanskje vurdere om det finnes andre datainnhentingmetoder som er bedre egnet.
Det finnes mange skrevne og uskrevne regler for hvordan et spørreskjema bør designes. Det finnes også mange hensyn du må ta. Husk at alle spørreskjemaer tar utgangspunkt i en problemstilling og noen arbeidsspørsmål. Det er dette undersøkelsen skal fokusere på og handle om.
Et spørreskjema bør ha en klar og god start. Etter en kort og presis intro er det rom for å stille nødvendige spørsmål for å avklare ting som alder, kjønn og bosted. Deretter bør spørsmålene raskt dreies mot det som er sakens kjerne.
Antall spørsmål vil variere ut i fra hva man vil undersøke. Noen mener det er smart med lange undersøkelser som gir svar på en rekke ja/nei-spørsmål. Omfattende undersøkelser kan fungere hvis du har faste og erfarne testpersoner som har tid og lyst til å svare. Har du ikke det bør du forenkle og prioritere. Gjør det du kan for å lage en undersøkelse som respondentene oppfatter som nyttig, underholdende eller interessant.
“Vi har laget et fantastisk spill – Du er vel enig?”.
“Alle andre synes Facebook er nyttig – synes du også det?”
Det kan være vanskelig å lage spørreskjema som ikke leder respondentene. Det er også enkelt å gå i fellen med lite givende svaralternativer. Test alle setningene på folk rundt deg.
“I hvilken grad…Hvordan vil du si…Hva forstår du med…Hva får deg til å…Hvis du skulle rangere…Hvis du skulle – hvordan ville du….”
Det er fullt mulig å validere et viktig tema eller spørsmål ved å pakke inn spørsmålsstilling eller svaralternativer på ulike måter. Du kan stille spørsmålet to ganger uten at respondenten egentlig merker det.
Når et spørreskjema skal avsluttes skal det gjøres på en skikkelig måte. Vurder om du skal ha med åpne svaralternativer til slutt.
100 er et tall som ofte dukker opp i forbindelse med spørreundersøkelser. Du kan selvsagt ikke ha hundre respondeter til en hver undersøkelse, men forsøk å nå dette tallet hvis gruppen du skal teste består av en mengde fra noen hundre og oppover.
Analyse av talldata er i utgangspunktet mindre tidskrevende enn for kvalitetsdata. Det er mindre tolkninger og mer automatikk i kvantitative data. Typisk kan du regne ut av 33 % (eller 33 av 100 personer) liker fisk til lunsj. Du kan ikke uten videre finne ut hva slags fisk, hvordan den skal tilberedes eller hva slags tilbehør fiske skal ha.
En spørreundersøkelse viser at kun 50 % av eierne synes VW Polo er en bra bil. Er dette en gyldig undersøkelse? Har vi testet nok? Det er mulig å si at dette er en trend, men vi vet alt for lite til å kunne bekrefte trenden. Vi må finne ut mer om hva eierne liker og hva de ikke liker med VW Polo. Kanskje er det en liten bagatell som gir store utslag. Poenget er at du som fagperson skal være kritisk til alle resultater.
Vil du vite mer om forskjellen på kvalitative- og kvantitative data? Du kan lese mer om forskjellene under “Home”.
