Forretningsanalyse

Verdiskaping

brukertest2

Vi snakker som regel om to hovedproblemstillinger;

  • Hvordan skal løsningen skape verdi for avsender.
  • Hvordan skal løsningen skape verdi for mottaker.

En forutsetning for suksess er at begge spørsmålene kan besvares. Skal vi lage et nettsted  må vi begynne i riktig ende og finne ut hvorfor de fleste brukerne vil komme til nettstedet.

Hva er nettstedets potensielle eller vedtatte hovedsecenarier? For nsb.no vil kanskje hovedscenariet være å finne avgangstider eller mest sannsynlig å selge billetter. Mange kaller dette nettstedets A-scenarier.

Som regel vil avsender tjene penger på at mottaker oppfyller scenariet, men ikke alltid. Før vi går videre må vi stoppe opp og tenke på en ting; hva slags nettsted skal vi egentlig lage? Hva er hensikten?

Det er ikke alltid nettstedet skal være direkte inntektsbringende. Det leder oss tilbake til basislære om nettstedet. Der snakker vi om forskjellige typer nettsted. Vi har for eksempel nettsted med fokus på merkevarebygging, informasjon, salg, kontakt osv.

I dag ser vi nettsted hvor hensikten er å rekrutere mennesker til jobb eller utdannelse. Vi ser også løsninger som er rettet mot leverandører, rene informasjonsnettsteder fra det offentlige og mye mer.

V må tilbake til start og se på nettstedets hovedscenarier og avsenders mål. Vil det fungere å selge paraplyer, solkrem eller blomsterfrø via pent.no? Vil NSB oppleve et stort salg av kamera, reisebøker, kjøkkenutstyr eller bilpleiemidler på nsb.no? Neppe, men det finnes alltid potensiale og grenser for hvor langt en kan strekke strikken.

Det kan godt være mulig å selge reisebøker på nsb.no, det kan også være mulig å drive rekrutering av nye ansatte via ford.no, men vi må bestemme oss for om dette skal være nettstedets hovedscenario.

Hovedverdien for mottaker vil alltid være nettstedets innhold. Det er derfor nettstedets verdi, også for avsender, må ligge i innholdet. Det betyr igjen at de må være sterke bånd mellom innholdsstrategi og markedsføringsstrategi. Dermed oppstår det også bånd til avsenders forretningsstrategi. Nå begynner det å lukte suksess!

Det vil alltid være en form for overlapping mellom avsenders mål og mottakers mål, men i selve overlappingen finner vi kjerneområdet. Det er her vi bør satse. Områder som faller utenfor skal slettes ikke glemmes, men det skal ikke prioriteres helt til toppen. I informasjonsarkitekturen snakker vi om hovedkategorier. Vi er ganske nær hovedkategoriene her, men vi er på jakt etter de viktigste hovedkategoriene og aller helst den viktigste hovedkategorien. Noe er alltid viktigst eller skaper størst verdi.

Vi kan oppsummere med å sette opp noen arbeidsspørsmål:

  • Hva er avsenders forretningsmål?
  • Hva er avsenders mål med denne løsningen/ nettstedet/ kampanjen?
  • Hvordan henger løsningen sammen med forretningsmålet?
  • Hvordan kan løsningen skape verdi for mottaker?
  • Hvordan kan løsningen skape verdi for avsender?
  • Hva er løsningens problemstilling?

Adopsjon

Skal du lansere en innovasjon er det avgjørende av målgruppen adopterer innovasjonen, eller i det minste er villig til å adoptere.

Produktet eller tjenesten kan være superbra. Likevel blir de ikke en suksess. Hva kan være årsaken?

Vi kan påvirke, men ikke styre, brukerne av en løsning eller et produkt til å adoptere. Adoptere betyr at produktets målgruppen godtar og godkjenner produktet. De er villige til å ta det i bruk, og de gjør det.

– Du kan gamble og lansere et produkt du selv mener målgruppen har behov for og vil kjøpe, men er du ikke så glad i risiko bør du undersøke forhold ved målgruppen før du går i gang.

Etter Apple sin suksess med i-produkter tror noen at de er Steve Jobs og at de kan finne opp ting som hele verden vil kjøpe. Kreativitet og innovasjon er viktig, hvis ikke hadde vi fremdeles kjørt T-Ford. Det ikke alle har fått med seg er den store mengden Apple-produkter som ikke har slått an.

Skal vi lansere en innovasjon og vil redusere sannsyligheten for fiasko må vi gjøre grundige forundersøkelser. Vi må definitivt kommunisere med dem som skal adoptere innovasjonen. Om vi velger å ikke kommunisere direkte med målgruppen må vi likevel tilegne oss kunnskap om menneskene. Vi kan gjerne oppsummere disse kunnskapene i personas, men generelt synes jeg personas er en farlig hvilepute.

En viktig faktor er alltid opinionslederne som i mange tilfeller kan fungere som trendsettere. Opinionsledere har stor innflytelse på miljøet og nettverket de er en del av. Det kan finnes en rekke forhold ved innovasjonen som gjør at den styrker eller svekker seg i forhold til spredning i målgruppen.

I følge Everett Rogers er en innovasjon ”en ide, prakis eller et objekt som blir oppfattet som en nyskapelse – enten det er det eller ikke, av et individ, gruppe eller andre adoptionsenheter”. I følge ham er det dermed ikke nødvendigvis snakk om at det skal være noe fysisk, så lenge det oppfattes som en nyskapelse.

Strategi

– Ideelt sett bør en strategi være enkel og effektiv plan.

Jeg opplever at en strategi er et resultat av lang og intens tankevirksomhet, og erfaringer. Til slutt må vi få det ned på papir for å kunne holde tungen rett i munnen. En god strategi bør inneholde et brukervennlig budskap som kan oppfattes hurtig.

Det er alltid smart å ha en strategi klar før du starter arbeidet, spesielt i IT-verden. Til daglig handler det gjerne om kommunikasjonsstrategi, markedsføringsstrategi, webstrategi eller innholdsstrategi.

Før du starter arbeidet med å utarbeide en strategi er det fint å ha en visjon. Deretter kan du begynne å fylle inn hullene i spørsmål som hvem gjør hva, hva trenger vi, hvordan skal arbeidet struktureres, når skal hva gjøres og så videre.

Skal du lage en full strategi kan det være smart å sette opp en huskeliste. Denne bør du tilpasse den typen prosjekt du skal jobbe med. Her er et generelt eksempel:

  1. Hva er målet?
  2. Hvem er mottaker?
  3. Definer roller
  4. Lag en tidsplan
  5. Lag en milepælplan som også sier hvem som skal levere når
  6. Foreta en revisjon av dagens løsning dersom en finnes
  7. Finn ut hva som er prosjektets suksessfaktorer
  8. Kjernearbeidet/ innholdet/ produksjonen
  9. Sender og mottaker og forhold ved disse

En viktig suksessfaktor er at det må finnes en tilstedeværende leder. En person må “eie” strategien. Vedkommende kan selvsagt delegere, men ikke fraskrive seg arbeid og ansvar.

BEHOV

Ingen forretningsanalyse uten behovsavklaring. Vi må få kontroll på de ulike behovene for å presentere en god løsning. Sammen med relevans er behov den viktigste nøkkelen til suksess.

Målgruppen adopterer løsninger hvis de oppleves som relevante og dekker et behov.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *